denger
Denne ordformen har flere mulige opphav: deng og denge. Betydningen avhenger av sammenhengen.
denger er en bøyningsform av deng.
Betydninger av deng
substantiv · flertall, ubestemt
Juling eller slag, gjerne som del av en fysisk avstraffelse.
- Han fikk deng av den største bølla i klassen.
Bøyning av deng
denger er en bøyningsform av denge.
Betydninger av denge
verb · presens
Slå noen hardt gjentatte ganger; gi juling.
- De begynte å denge hverandre i slagsmålet.
verb · presens
Bearbeide eller rense noe ved å slå det gjentatte ganger.
- Hun dengte leiren for å gjøre den jevn og smidig.
Bøyning av denge
- verb · infinitiv
- denge
- verb · presens
- denger
- verb · infinitiv, passiv
- denges
- verb · presens, passiv
- denges
- verb · preteritum
- dengte
- verb · perfektum partisipp
- dengt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dengt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dengt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dengte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dengte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dengende
- verb · imperativ
- deng
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «denger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.