Ordliste > d > depossedere
depossederingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Deppsederingsprosessen var lang og vanskelig.
Verb
Grunnform: depossedere
- depossedering (ubestemt entall)
- depossederingen (bestemt entall)
- depossederinger (ubestemt flertall)
- depossederingene (bestemt flertall)
- depossederes (presens)
- depossederer (presens)
- depossederte (preteritum)
- har blitt depossedert (perfektum)
- har depossedert (perfektum)
- depossedere (infinitiv)
- Å bli fratatt eierskap eller besittelse av noe, vanligvis på grunn av manglende betaling eller annen form for mislighet.
Å depossedere noen fra eiendommen.
De depossederte oss fra huset.
De har depossedert oss fra huset.
De depossederer oss fra huset nå.
Fjerningen av eiendommen var en depossedering.
Deppsederingsprosessen var lang og vanskelig.
Det har vært flere depossederinger i byen.
Deppsederingsprosessene har vært omfattende.
Eiendommen ble depossedert etter rettsbeslutningen.
Eieren har depossedert leietakerne.
Myndighetene depossederer nå eiendommen.
Han ønsker å depossedere kongen.
Kongen ble depossedert etter revolusjonen.
Kongen har blitt depossedert flere ganger.
Opprørerne depossederer nå kongen.
Han depossederes fra huset sitt.
Hun ble depossedert fra leiligheten sin.
De har blitt depossedert fra gården sin.
