
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han var en dervisj som levde i fjellet.
En dervisj er en person som følger en spesiell åndelig tradisjon.
Substantiv
Grunnform: dervisj
Han var en dervisj som levde i fjellet.
Dervisjen satt i stillhet og mediterte.
De møtte flere dervisjer på sin reise.
Dervisjene var kjent for sin åndelige praksis.
Dervisjene utfører en hypnotisk meditasjonstur.
Dervisjen er en medlem av en spesiell tradisjon innen sufi-islam.
Dervisjer er kjent for sin mystiske praksis.
En dervisj er en person som følger en spesiell åndelig tradisjon.
















