Ordliste > d > desarmere
desarmere
Verb i grunnform.
Vi må desarmere bomben før den eksploderer.
Å desarmere en person er å fjerne hans evne til å bruke våpen.
Å desarmere en bombe er en vanskelig prosess.
Verb
Grunnform: desarmere
- desarmerer (presens)
- desarmerte (preteritum)
- har desarmeret (perfektum)
- har desarmert (perfektum)
- desarmere (infinitiv)
- En tilstand der noe har blitt frarøvet våpen eller makt, ofte brukt i militær eller konflikt sammenheng.
Vi må desarmere bomben før den eksploderer.
Politiet desarmerte bomben uten å utløse noen skade.
Vi har desarmert bomben og området er nå trygt.
Eksplosivrydderne desarmerer nå bomben.
Å desarmere en person er å fjerne hans evne til å bruke våpen.
Politiet desarmerer en bomben.
De desarmerete en terrorist i går.
De har desarmeret flere bomber i år.
Å desarmere en bombe er en vanskelig prosess.
Soldatene desarmererte fienden.
Vi har desarmert våpenet.
Politiet desarmerer en bombe i byen.
