Ordliste > d > desorienterthet
desorienterthet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en sterk desorienterthet etter å ha vært ute i skogen i flere timer.
Substantiv
Grunnform: desorienterthet
- desorienterthet (ubestemt entall)
- desorientertheten (bestemt entall)
- desorientertheter (ubestemt flertall)
- desorienterthetene (bestemt flertall)
- Desorienterthet er en følelse av å være uten orientering eller å ha mistet kontakten med omgivelsene. Det kan være en følge av å være i en ukjent omgivelse, eller å ha opplevd en hendelse som har gjort det vanskelig å holde oversikt over hva som skjer.
De hadde begge to desorientertheter etter å ha vært på reise i flere dager.
Desorientertheten hennes ble mer og mer tydelig etter hvert som dagen gikk.
Desorienterthetene deres ble bedre etter at de hadde hvilt seg noen timer.
Hun følte en sterk desorienterthet etter å ha vært ute i skogen i flere timer.
