Ordliste > d > desperasjon
desperasjonen
Substantiv i bestemt form, entall.
Desperasjonen i stemmen hennes var tydelig.
Desperasjonen hadde tatt overhånd.
Desperasjonen var åpenbar i hennes øyne.
Desperasjonen hadde nådd et kritisk punkt.
Desperasjonen i hennes øyne var hjerteskjærende.
Substantiv
Grunnform: desperasjon
- desperasjon (ubestemt entall)
- desperasjonen (bestemt entall)
- desperasjoner (ubestemt flertall)
- desperasjonene (bestemt flertall)
- Desperasjon er en følelse av håpløshet og fortvilelse, ofte forårsaket av en vanskelig eller håpløs situasjon. Det kan være en følelse av å være fanget i en situasjon uten noen måte å komme ut på, eller en følelse av å ha mistet kontrollen over livet sitt.
Desperasjonene hennes ble for mye å håndtere.
Desperasjonen i stemmen hennes var tydelig.
Desperasjoner kan føre til irrationelle beslutninger.
En desperasjon kan være et tegn på en dypere psykisk lidelse.
Tilstandene av desperasjonene var overveldende.
Desperasjonen hadde tatt overhånd.
Det var mange desperasjoner i rommet.
En desperasjon hadde lagt seg over byen.
Desperasjonene hadde bygget seg opp gjennom årene.
Desperasjonen var åpenbar i hennes øyne.
En desperasjon kan være en kraftig motivator.
Desperasjonene hadde bygget seg opp over tid.
Desperasjoner kan føre til dårlige beslutninger.
En desperasjon kan være en stor belastning.
Desperasjonene hadde tatt overhånd.
Desperasjonen hadde nådd et kritisk punkt.
Desperasjoner kan føre til desperate handlinger.
En desperasjon kan være svær å overvinne.
Desperasjonene i rommet var åpenbare.
Desperasjonen i hennes øyne var hjerteskjærende.
Det var mange desperasjoner i byen.
En desperasjon hadde tatt over livet hennes.
