dikkingene
Dikking refererer til handlingen av å grave, spesielt i jord eller sand, enten for å skape et hull eller for å fjerne materiale. Dette kan gjøres med en spade eller andre verktøy, og kan være en del av ulike aktiviteter som bygging, anlegg eller landskapspleie.
Substantiv i bestemt form, flertall.
Dikkingene er store.
Dikkingene var dype og brede.
Substantiv
Grunnform: dikking
- dikking (ubestemt entall)
- dikkinga (bestemt entall)
- dikkingen (bestemt entall)
- dikkingar (ubestemt flertall)
- dikkingene (bestemt flertall)
- Dikking refererer til handlingen av å grave, spesielt i jord eller sand, enten for å skape et hull eller for å fjerne materiale. Dette kan gjøres med en spade eller andre verktøy, og kan være en del av ulike aktiviteter som bygging, anlegg eller landskapspleie.
Dikkingene er store.
Dikkingen er stor.
Dikkingar er store.
Dikking er stor.
Dikkingene var dype og brede.
Dikkinga var lang og smal.
Vi måtte fylle igjen dikkingar etter arbeidet.
En dikking ble laget for å lede vannet bort.
Synonymer til dikking
Beslektede ord til dikking
På andre språk
- digging English
- digging group English
