Ordliste > d > diksjon
diksjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en fin diksjon.
En diksjon kan være meget kraftfull.
En god diksjon kan gjøre en stor forskjell.
Forfatteren brukte en diksjon i boken.
Substantiv
Grunnform: diksjon
- diksjon (ubestemt entall)
- diksjonen (bestemt entall)
- diksjoner (ubestemt flertall)
- diksjonene (bestemt flertall)
- Diksjons refererer til utvalget og bruken av ord i tale eller skrift, ofte i sammenheng med klarhet og presisjon i kommunikasjon. Det kan også referere til en persons evne til å uttrykke seg klart og presist gjennom ord.
Hun har en fin diksjon.
Diksjonen hennes er meget god.
De har forskjellige diksjoner.
Diksjonene deres er meget forskjellige.
Diksjonene i dette diktet er meget vakre.
Diksjonen i denne setningen er veldig tydelig.
Diksjoner kan være vanskelige å forstå.
En diksjon kan være meget kraftfull.
Diksjonene i dette teaterstykket er meget viktige.
Diksjonen i denne scenen er veldig bra.
Det finnes mange diksjoner i denne boken.
En god diksjon kan gjøre en stor forskjell.
Diksjonene i artikkelen var svært presise.
Diksjonen i artikkelen var svært presis.
Forfatteren brukte flere diksjoner i boken.
Forfatteren brukte en diksjon i boken.
