diktning
Betydning og eksempler
substantiv
Det å skape litterære tekster ved å dikte.
- Hun viet livet sitt til diktning og skrev hver dag.
substantiv
Kunstformen å skape litterære tekster, særlig skjønnlitteratur.
- Hun var like interessert i diktning som i bildekunst.
substantiv
Samlet skjønnlitterær produksjon fra en forfatter, en periode eller et område.
- Romanen regnes som et av de viktigste verkene i forfatterens diktning.
substantiv
Noe som er funnet på og ikke stemmer med virkeligheten; oppspinn.
- Historien om den hemmelige tunnelen var ren diktning.
Bøyning av diktning
- entall, ubestemt
- diktning
- entall, bestemt
- diktningen / diktninga
- flertall, ubestemt
- diktninger
- flertall, bestemt
- diktningene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «diktning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.