dirigere
Betydning og eksempler
verb
Lede eller sende noen eller noe i en bestemt retning.
- En politibetjent dirigerte trafikken forbi veiarbeidet.
verb
Bestemme over eller styre andre; kommandere.
- Hun lot seg ikke dirigere av kollegene og tok sin egen beslutning.
verb
Lede et kor eller orkester under framføringen av et musikkverk, eller lede framføringen av verket.
- Dirigenten dirigerte orkesteret gjennom hele konserten.
Bøyning av dirigere
- verb · infinitiv
- dirigere
- verb · presens
- dirigerer
- verb · infinitiv, passiv
- dirigeres
- verb · presens, passiv
- dirigeres
- verb · preteritum
- dirigerte
- verb · perfektum partisipp
- dirigert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dirigert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dirigert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dirigerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dirigerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dirigerende
- verb · imperativ
- diriger
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dirigere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.