discoen

Substantiv i bestemt form, entall.

Discoen er full i kveld.

Substantiv

Grunnform: disco

• disco (ubestemt entall)
• discoen (bestemt entall)
• discoer (ubestemt flertall)
• discoene (bestemt flertall)

1. Disco er en type musikk og dans som oppstod på 1970-tallet, kjennetegnet av en fast rytme og enkle melodier.

Det er mange discoer i byen.

Discoen er full i kveld.

Discoene er populære blant ungdommen.

Jeg skal på disco i kveld.

Synonymer til disco

• funky
• popmusikk

Relaterte til disco

• diskodronning
• diskofestival
• dansmusikk
• discoqueen
• dans
• musikk
• 1970tallet
• diskotek
• diskokonsert

På andre språk

• disco English
• disco night English
• Disco music English
• disco festival English
• disco concert English
• disco party English