ordlista.no

disharmoni

Betydning og eksempler

  1. substantiv

    Mangel på musikalsk harmoni; toner som klinger dårlig sammen.

    • Disharmonien i melodien gjorde det vanskelig å lytte videre.
  2. substantiv

    Mangel på harmoni mellom mennesker eller ting, for eksempel som misstemning, uenighet eller et misforhold.

    • Den sterke fargekontrasten skapte disharmoni i rommet.

Bøyning av disharmoni

entall, ubestemt
disharmoni
entall, bestemt
disharmonien
flertall, ubestemt
disharmonier
flertall, bestemt
disharmoniene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «disharmoni». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.