disippel
Betydning og eksempler
substantiv
Tilhenger av en person som forkynner en ny religiøs lære.
- I fortellingen samlet læreren disiplene rundt seg for å undervise dem i den nye troen.
substantiv
Person som har en annen som forbilde og er sterkt påvirket av vedkommendes stil eller virke.
- Den unge maleren var en disippel av mesteren og lot seg tydelig inspirere av verkene hans.
Bøyning av disippel
- entall, ubestemt
- disippel
- entall, bestemt
- disippelen
- flertall, ubestemt
- disipler
- flertall, bestemt
- disiplene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «disippel». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.