diskant
Betydning og eksempler
substantiv
Det høyeste toneleiet en stemme kan synge eller snakke i.
- Hun sang melodien i diskanten for å nå de høyeste tonene.
substantiv
Den høyeste stemmen i musikk med flere samtidige stemmer.
- I koret sang hun diskanten mens de andre sang de lavere stemmene.
substantiv
Den høyeste delen av tonespekteret, eller den høyre halvdelen av klaviaturet på piano og orgel.
- Pianisten spilte melodien i diskanten på klaviaturet.
Bøyning av diskant
- entall, ubestemt
- diskant
- entall, bestemt
- diskanten
- flertall, ubestemt
- diskanter
- flertall, bestemt
- diskantene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «diskant». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.