diskreditere
Betydning og eksempler
verb
å svekke tilliten til noen eller noe og få dem til å framstå som mindre troverdige eller aktverdige
- Den uriktige rapporten diskrediterte ordningen og gjorde at folk mistet tilliten til den.
Bøyning av diskreditere
- verb · infinitiv
- diskreditere
- verb · presens
- diskrediterer
- verb · infinitiv, passiv
- diskrediteres
- verb · presens, passiv
- diskrediteres
- verb · preteritum
- diskrediterte
- verb · perfektum partisipp
- diskreditert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- diskreditert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- diskreditert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- diskrediterte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- diskrediterte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- diskrediterende
- verb · imperativ
- diskrediter
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «diskreditere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.