Ordliste > d > diskresjon
diskresjonen
Substantiv i bestemt form, entall.
Diskresjonen hennes var godt kjent blant kollegene.
Diskresjonen er viktig i denne situasjonen.
Diskresjonen hennes var imponerende.
Diskresjonen var nødvendig for å løse saken.
Diskresjonen hennes var eksemplarisk.
Diskresjonen hennes var nødvendig for å unngå konflikten.
Substantiv
Grunnform: diskresjon
- diskresjon (ubestemt entall)
- diskresjonen (bestemt entall)
- diskresjoner (ubestemt flertall)
- diskresjonene (bestemt flertall)
- Diskresjon betyr evnen til å vurdere og avgjøre hva som er riktig og hva som er galt i en gitt situasjon, uten å være bundet av faste regler eller retningslinjer.
Hun håndterte saken med stor diskresjon og fikk derfor tillit hos alle parter.
Diskresjonen hennes var godt kjent blant kollegene.
Det er viktig å vise diskresjoner når man håndterer konfidensiell informasjon.
Hun viste stor diskresjon da hun håndterte den vanskelige situasjonen.
Diskresjonene må respekteres.
Diskresjonen er viktig i denne situasjonen.
Vi må være forsiktige med våre diskresjoner.
Diskresjon er nødvendig i denne sammenhengen.
Hun viste stor diskresjon i sin håndtering av saken.
Diskresjonen hennes var imponerende.
De viste flere diskresjoner i sine uttalelser.
Diskresjonene deres var tydelige.
Diskresjonene var nødvendige for å løse saken.
Diskresjonen var nødvendig for å løse saken.
Det var flere diskresjoner i saken.
Det var en diskresjon i saken.
Hun viste stor diskresjon i håndteringen av den sensitive informasjonen.
Diskresjonen hennes var eksemplarisk.
Slike diskresjoner er nødvendige i denne bransjen.
Diskresjonene våre er viktige for å opprettholde tilliten.
Hun måtte bruke all sin diskresjonene for å løse problemet.
Diskresjonen hennes var nødvendig for å unngå konflikten.
Det finnes mange diskresjoner i denne situasjonen.
Hun hadde en god diskresjon når hun håndterte den vanskelige situasjonen.
