diskvalifisere
Betydning og eksempler
verb
Utestenge en deltaker eller et lag fra en idrettskonkurranse eller en plassering der på grunn av regelbrudd.
- Laget ble diskvalifisert fra stafetten etter å ha brutt en konkurranseregel.
verb
Gjøre noen uskikket eller uegnet til en oppgave, eller gjennom egne handlinger gjøre seg selv uegnet.
- Uttalelsen diskvalifiserte henne som kandidat til oppdraget.
Bøyning av diskvalifisere
- verb · infinitiv
- diskvalifisere
- verb · presens
- diskvalifiserer
- verb · infinitiv, passiv
- diskvalifiseres
- verb · presens, passiv
- diskvalifiseres
- verb · preteritum
- diskvalifiserte
- verb · perfektum partisipp
- diskvalifisert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- diskvalifisert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- diskvalifisert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- diskvalifiserte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- diskvalifiserte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- diskvalifiserende
- verb · imperativ
- diskvalifiser
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «diskvalifisere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.