En som har blitt behandlet eller håndtert på en bestemt måte; oftest referert til i sammenheng med saker eller oppgaver som har blitt tildelt eller fordelt.

Grunnform av adjektiv.
En dispasjert person.
Adjektiv
Grunnform: dispasjert
En dispasjert person.
Han er mer dispasjert enn henne.
Hun er den mest dispasjerte personen jeg har møtt.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dispasjert». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















