Ordliste > d > disperger
dispergere
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Dispergere har ofte problemer med å kontrollere sine impulser.
Verb
Grunnform: disperger
- disperger (ubestemt entall)
- dispergeren (bestemt entall)
- dispergere (ubestemt flertall)
- dispergerne (bestemt flertall)
- dispergerer (presens)
- dispergerte (preteritum)
- har dispergert (perfektum)
- Dispergerte betyr å spre eller dele opp i flere deler; spredd. Verb som beskriver handlingen å dispergere noe.
Han er en disperger som alltid handler impulsivt.
Dispergeren i klassen vår er veldig utadvendt.
Dispergere har ofte problemer med å kontrollere sine impulser.
Dispergerne i gruppen vår er veldig sosiale og utadvendte.
Jeg prøver å dispergere informasjonen.
Informasjonen ble dispergert via nettet.
Informasjonen har blitt dispergert.
Jeg dispergerer informasjonen nå.
