disputere
Betydning og eksempler
verb
offentlig forsvare sin egen doktoravhandling
- Hun skal disputere for doktorgraden etter å ha levert avhandlingen sin.
verb
utveksle synspunkter og meninger om noe, eller krangle om det
- De disputerte om hvem som skulle ta den siste vakten.
Bøyning av disputere
- verb · infinitiv
- disputere
- verb · presens
- disputerer
- verb · infinitiv, passiv
- disputeres
- verb · presens, passiv
- disputeres
- verb · preteritum
- disputerte
- verb · perfektum partisipp
- disputert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- disputert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- disputert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- disputerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- disputerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- disputerende
- verb · imperativ
- disputer
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «disputere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.