dissenter
Betydning og eksempler
substantiv
Person som har en politisk eller religiøs overbevisning i opposisjon til den offisielle overbevisningen.
- Myndighetene forsøkte å bringe dissenterne til taushet.
Bøyning av dissenter
- entall, ubestemt
- dissenter
- entall, bestemt
- dissenteren
- flertall, ubestemt
- dissentere
- flertall, bestemt
- dissenterne
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dissenter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.