dissonert
dissonert er en bøyningsform av dissonere.
Betydning og eksempler
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Klinge sammen på en måte som skaper dissonans.
- De dissonerende overtonene skar gjennom den ellers rolige musikken.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Klinge uharmonisk og falskt, også i overført betydning.
- Den muntre tonen dissonerer med alvoret i teksten.
Bøyning av dissonere
- verb · infinitiv
- dissonere
- verb · presens
- dissonerer
- verb · infinitiv, passiv
- dissoneres
- verb · presens, passiv
- dissoneres
- verb · preteritum
- dissonerte
- verb · perfektum partisipp
- dissonert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dissonert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dissonert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dissonerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dissonerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dissonerende
- verb · imperativ
- dissoner
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dissonert». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.