Ordliste > d > distinksjon
distinksjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun gjorde en viktig distinksjon mellom de to begrepene.
En distinksjon mellom to ting er nødvendig.
En distinksjon mellom to elementer er nødvendig.
En distinksjon mellom de to konseptene er nødvendig.
En distinksjon mellom to ting kan være vanskelig å definere.
Substantiv
Grunnform: distinksjon
- distinksjon (ubestemt entall)
- distinksjonen (bestemt entall)
- distinksjoner (ubestemt flertall)
- distinksjonene (bestemt flertall)
- Distinksjon refererer til de ulike karakteristikkene eller forskjellene mellom ting, ofte brukt i sammenheng med å skille mellom forskjellige kategorier eller typer.
Hun gjorde en viktig distinksjon mellom de to begrepene.
Distinksjonen mellom de to teorier er viktig å forstå.
Det finnes flere distinksjoner mellom de ulike modellene.
Distinksjonene mellom de ulike kategoriene er ikke alltid klare.
Distinksjonene mellom de ulike elementene er viktige.
Distinksjonen mellom godt og ondt er klar.
Det finnes mange distinksjoner i livet.
En distinksjon mellom to ting er nødvendig.
Distinksjonene mellom de to teoriene er viktige.
Distinksjonen mellom teori og praksis er viktig.
Det finnes mange distinksjoner mellom ulike kulturer.
En distinksjon mellom to elementer er nødvendig.
Distinksjonene mellom de to konseptene er tydelige.
Distinksjonen mellom de to ideene er viktig.
Det finnes flere distinksjoner mellom de to elementene.
En distinksjon mellom de to konseptene er nødvendig.
Distinksjonene mellom de to kategorier er tydelige.
Distinksjonen mellom disse to tingene er viktig.
En distinksjon mellom to ting kan være vanskelig å definere.
