Ordliste > d > djevel
djevelen
Substantiv i bestemt form, entall.
Djevelen er en ond ånd.
Djevelen er løs!
Substantiv
Grunnform: djevel
- djevel (ubestemt entall)
- djevelen (bestemt entall)
- djeveler (ubestemt flertall)
- djevler (ubestemt flertall)
- djevlenes (bestemt flertall)
- djevlene (bestemt flertall)
- djevelene (bestemt flertall)
- djevla (preteritum)
- har djevla (perfektum)
- djevle (infinitiv)
- Djeveler er en flertallsform av ordet djevel, som betyr en ond ånd eller et menneske med dårlige egenskaper. Det kan også brukes til å beskrive noen som er pågående eller trøbbelsom.
Djevelen er en ond ånd.
En djevel kan være ond.
Djevlene er onde ånder.
Mange djevler kan være onde.
Djevlenes verk er ondt.
Djevler er onde ånder.
En djevel er en ond ånd.
Jeg prøver å ikke djevle så mye.
Han djevler hele dagen.
Jeg djevla i går.
Jeg har djevla hele uken.
Han er en djevel på fotballbanen.
Djevelen er løs!
De er en gjeng djeveler på skolen.
Djevelene er på ferie.
