
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Vi møtte mange dobbeltmennesker i byen.
Dobbeltmennesker har to separate bevisstheter eller personligheter.
Substantiv
Grunnform: dobbeltmenneske
Han var et dobbeltmenneske, både god og ond.
Dobbeltmennesket i ham kom frem under krigen.
Vi møtte mange dobbeltmennesker i byen.
Dobbeltmenneskene i samfunnet vårt er ofte oversette.
Dobbeltmenneskene hadde to separate bevisstheter eller personligheter.
Dobbeltmennesket hadde to separate bevisstheter eller personligheter.
Dobbeltmennesker har to separate bevisstheter eller personligheter.
Et dobbeltmenneske har to separate bevisstheter eller personligheter.
















