dogger

Denne ordformen har flere mulige opphav: dogg og dogge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

dogger er en bøyningsform av dogg.

Betydninger av dogg

substantiv · flertall, ubestemt
Små vanndråper som dannes når vanndamp i lufta avkjøles og kondenserer.
- Om morgenen lå doggen på gresset.
substantiv · flertall, ubestemt
Hund av en gruppe med firkantet hode og bred snute.
- Den kompakte doggen hadde et firkantet hode og bred snute.

dogger er en bøyningsform av dogge.

verb · presens
Danne dogg på en overflate eller bli dekket av dogg.
- Vinduet dogget etter at noen hadde dusjet med døren åpen.
verb · presens
Om en seilbåt: ligge nesten stille i åpen sjø mot vinden eller bølgene.
- Seilbåten dogget mot bølgene mens mannskapet ventet.
verb · presens
Om et maskindrevet fartøy: ligge og vente for å komme i land.
- Fartøyet dogget utenfor land til det ble plass ved kaia.
substantiv · flertall, ubestemt
Hund av en gruppe som kjennetegnes av firkantet hode og bred snute.
- I boka var hunden med firkantet hode og bred snute omtalt som en dogge.

verb · infinitiv: dogge
verb · presens: dogger
verb · infinitiv, passiv: dogges
verb · presens, passiv: dogges
verb · preteritum: dogga / dogget
verb · perfektum partisipp: dogga / dogget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: dogga / dogget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: dogga / dogget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: dogga / doggete / doggede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: dogga / doggete / doggede
verb · adjektiv, presens partisipp: doggende
verb · imperativ: dogg
entall, ubestemt: dogge
entall, bestemt: doggen
flertall, ubestemt: dogger
flertall, bestemt: doggene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dogger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.