dominant
Betydning og eksempler
substantiv
En person eller ting som dominerer eller har en styrende rolle.
- Han er dominanten i forholdet og bestemmer det meste.
substantiv
Den femte tonen i en diatonisk skala, eller en treklang med denne tonen som grunntone.
- I melodien går dominantene over i tonika før frasen avsluttes.
adjektiv
Som har overtaket eller styrer situasjonen, ofte ved å opptre på en pågående måte.
- Hun var dominant i diskusjonen og lot knapt de andre slippe til.
adjektiv
Om et arveanlegg: som kommer tydeligere til uttrykk enn et recessivt arveanlegg.
- Egenskapen skyldes et dominant arveanlegg, ikke et recessivt.
Bøyning av dominant
- entall, ubestemt
- dominant
- entall, bestemt
- dominanten
- flertall, ubestemt
- dominanter
- flertall, bestemt
- dominantene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dominant
- positiv, flertall
- dominante
- positiv, bestemt, entall
- dominante
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- dominant
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dominant». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.