Ordliste > d > dom
dommene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Domene ble avsagt i går.
Dommene ble avsagt i går.
Dømmene ble avsagt i går.
Substantiv
Grunnform: dom
- dom (ubestemt entall)
- domen (bestemt entall)
- dommen (bestemt entall)
- domer (ubestemt flertall)
- dommer (ubestemt flertall)
- dommene (bestemt flertall)
- domene (bestemt flertall)
- dømmene (bestemt flertall)
- En (ofte offentlig) erklæring om dom eller konklusjon i en rettssak.
Domene ble avsagt i går.
Domen er en juridisk eller administrativ avgjørelse.
Det finnes mange domer i norsk rett.
En dom er en avgjørelse som danner grunnlag for videre handling.
Dommene ble avsagt i går.
Dommen er en formell avgjørelse fattet av en domstol i en juridisk sak.
Det finnes mange dommer i Norge.
En dom er en avgjørelse fattet av en domstol.
Dommen ble avsagt i går.
Det var flere dommer i går.
Det var en dom i går.
Dømmene ble avsagt i går.
Det har vært flere dommer i denne saken.
Det har vært en dom i denne saken.
Det var flere dommer i rettssaken.
Dom ble avsagt i går.
