Ordliste > d > domsmann
domsmannen
Substantiv i bestemt form, entall.
Domsmannen avgjorde saken.
Domsmannen vurderer bevisene og bidrar til en felles dom.
Domsmannen dømte ham til fengsel.
Domsmannen er med på å avgjøre saker.
Substantiv
Grunnform: domsmann
- domsmann (ubestemt entall)
- domsmannen (bestemt entall)
- domsmenn (ubestemt flertall)
- domsmennene (bestemt flertall)
- En domsmann er en person som deltar i domsforhandlinger i tingretten og er med på å avgjøre saker sammen med en juridisk utdannet dommer. Domsmennene er lekmenn som er oppnevnt av tingretten til å delta i domsforhandlinger i enkelte saker.
Domsmennene avgjorde saken.
Domsmannen avgjorde saken.
Domsmenn deltok i rettssaken.
En domsmann deltok i rettssaken.
Domsmennene vurderer bevisene og bidrar til en felles dom.
Domsmannen vurderer bevisene og bidrar til en felles dom.
Domsmenn deltar i en juridisk prosess som meddommere.
En domsmann deltar i en juridisk prosess som meddommer.
Domsmannen dømte ham til fengsel.
En domsmann skal være upartisk.
Domsmennene var enige i dommen.
Domsmenn skal være utnevnt av staten.
En domsmann deltar i domsforhandlinger.
Domsmannen er med på å avgjøre saker.
Domsmenn deltar i domsforhandlinger.
Domsmennene er med på å avgjøre saker.
Synonymer til domsmannRelaterte til domsmannPå andre språk
- lay judge English
- lay judge in a court of law English
- lay judge or magistrate English
På andre språk
- lay judge English
- lay judge in a court of law English
- lay judge or magistrate English
