droppe
Betydning og eksempler
verb
Slippe noe ned eller la det falle.
- Piloten droppet en pakke i fallskjerm over øvingsområdet.
verb
Som dommer i et lagspill: slippe ballen eller pucken for å sette i gang spillet eller starte det igjen.
- Dommeren droppet ballen for å sette i gang spillet igjen.
verb
La være å gjøre noe, stå over eller oppgi noe.
- Hun droppet den planlagte handleturen fordi hun var sliten.
Bøyning av droppe
- verb · infinitiv
- droppe
- verb · presens
- dropper
- verb · infinitiv, passiv
- droppes
- verb · presens, passiv
- droppes
- verb · preteritum
- droppa / droppet
- verb · perfektum partisipp
- droppa / droppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- droppa / droppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- droppa / droppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- droppa / droppete / droppede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- droppa / droppete / droppede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- droppende
- verb · imperativ
- dropp
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «droppe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.