duft

Denne ordformen har flere mulige opphav: duft og dufte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av duft

1. substantiv

   God lukt, gjerne en behagelig ange.

   • Det kom en duft av nybakt brød fra kjøkkenet.

2. substantiv

   Et framtredende preg, utseende, egenart eller karakter ved noe.

   • Den gamle bygningen hadde en duft av fjern fortid.

3. substantiv

   Et svakt innslag av noe, ofte noe uønsket.

   • Artikkelen hadde en duft av skandaler.

Bøyning av duft

entall, ubestemt

duft

entall, bestemt

duften

flertall, ubestemt

dufter

flertall, bestemt

duftene

duft er en bøyningsform av dufte.

Betydninger av dufte

1. verb · imperativ

   Sende ut en god lukt.

   • Det duftet av nyslått høy da vi gikk forbi enga.

Bøyning av dufte

verb · infinitiv

dufte

verb · presens

dufter

verb · infinitiv, passiv

duftes

verb · presens, passiv

duftes

verb · preteritum

dufta / duftet

verb · perfektum partisipp

dufta / duftet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

dufta / duftet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

dufta / duftet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

dufta / duftete / duftede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

dufta / duftete / duftede

verb · adjektiv, presens partisipp

duftende

verb · imperativ

duft

Oppdatert 2026-10-10.