dugelig
Betydning og eksempler
adjektiv
Dyktig eller godt egnet til en bestemt oppgave.
- Hun viste seg å være dugelig til å lede arbeidet.
adjektiv
Rikelig eller i stor mengde; brukt som adverb.
- Det kom dugelig med regn gjennom natten.
Bøyning av dugelig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dugelig
- positiv, flertall
- dugelige
- positiv, bestemt, entall
- dugelige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- dugelig
- Ordform
- dugeligere
- ubestemt
- dugeligst
- bestemt
- dugeligste
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dugelig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.