dull

Denne ordformen har flere mulige opphav: dull og dulle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av dull

1. substantiv

   Et lite kar.

   • Hun satte blomster i en liten dull på bordet.

2. substantiv

   Overdreven omsorg eller dulling.

   • Det ble så mye dull rundt barnet at foreldrene nesten ikke lot det gjøre noe selv.

Bøyning av dull

entall, ubestemt

dull

entall, bestemt

dullen / dullet

flertall, ubestemt

duller / dull

flertall, bestemt

dullene / dulla

dull er en bøyningsform av dulle.

Betydninger av dulle

1. verb · imperativ

   holde på med små gjøremål eller småting uten å arbeide målrettet eller raskt.

   • Hun dullet rundt i huset og ordnet litt her og der.

2. verb · imperativ

   vise noen overdreven omsorg eller ømhet, ofte ved å skjemme dem bort eller kjæle med dem.

   • Bestemoren dullet så mye med barna at de slapp å gjøre noe selv.

3. verb · imperativ

   gå med små, rolige skritt.

   • Han dullet bortover veien mens han så seg omkring.

4. verb · imperativ

   lulle eller dysse seg inn i en tilstand eller forestilling, særlig en drømmeverden.

   • Hun dullet seg inn i en drømmeverden der alt gikk som hun ønsket.

Bøyning av dulle

verb · infinitiv

dulle

verb · presens

duller

verb · infinitiv, passiv

dulles

verb · presens, passiv

dulles

verb · preteritum

dulla / dullet

verb · perfektum partisipp

dulla / dullet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

dulla / dullet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

dulla / dullet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

dulla / dullete / dullede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

dulla / dullete / dullede

verb · adjektiv, presens partisipp

dullende

verb · imperativ

dull

Oppdatert 2026-10-10.