Ordliste > d > dulling
dullinger
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Vi har mange dullinger.
Det er mange dullinger på skolen som ikke liker å lære.
Det var mange dullinger på skolen.
Substantiv
Grunnform: dulling
- dulling (ubestemt entall)
- dullinga (bestemt entall)
- dullingens (bestemt entall)
- dullingen (bestemt entall)
- dullinger (ubestemt flertall)
- dullingene (bestemt flertall)
- En person som er kjedelig eller uinteressant, ofte brukt om noen som ikke er særlig morsom eller underholdende å være sammen med.
Dullingene er veldig fine.
Dullingens er veldig fin.
Vi har mange dullinger.
Jeg har en dulling.
Dullingene i klassen var ikke spesielt interesserte i timen.
Dullinga på sofaen har ikke gjort noe hele dagen.
Det er mange dullinger på skolen som ikke liker å lære.
En dulling er noen som ikke er spesielt engasjert i noe som helst.
Dullingene var kjedelige på festen.
Dullingen gikk hjem tidlig.
Det var mange dullinger på skolen.
Han var en dulling på klassen.
