dulta

dulta er en bøyningsform av dulte.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gå smått og rolig, gjerne etter noen eller noe.

   • Hun dultet etter gruppen langs stien.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Puffe eller støte noen.

   • Han dultet kameraten i ryggen for å få kontakt.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   I overført betydning: skubbe eller dytte noen i retning av en bestemt atferd.

   • Klubben dulter medlemmene til å velge sunnere vaner.

Bøyning av dulte

verb · infinitiv

dulte

verb · presens

dulter

verb · infinitiv, passiv

dultes

verb · presens, passiv

dultes

verb · preteritum

dulta / dultet

verb · perfektum partisipp

dulta / dultet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

dulta / dultet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

dulta / dultet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

dulta / dultete / dultede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

dulta / dultete / dultede

verb · adjektiv, presens partisipp

dultende

verb · imperativ

dult

Oppdatert 2026-10-10.