dunste
Betydning og eksempler
verb
Lukte vondt.
- Det dunster vondt av hvitløk fra kjøkkenet.
verb
Eime eller dampe, eller gi fra seg damp eller røyk.
- Det dunstet svakt av parfyme i rommet.
verb
Fordampe eller bli borte.
- Det øverste laget dunstet bort i varmen.
Bøyning av dunste
- verb · infinitiv
- dunste
- verb · presens
- dunster
- verb · infinitiv, passiv
- dunstes
- verb · presens, passiv
- dunstes
- verb · preteritum
- dunsta / dunstet
- verb · perfektum partisipp
- dunsta / dunstet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dunsta / dunstet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dunsta / dunstet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dunsta / dunstete / dunstede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dunsta / dunstete / dunstede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dunstende
- verb · imperativ
- dunst
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dunste». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.