ordlista.no

dupper

Denne ordformen har flere mulige opphav: dupper og dupp og duppe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av dupper

  1. substantiv

    Et høyt skudd, særlig i fotball, der ballen dupper raskt, ofte med skru.

    • Hun sendte en dupper mot mål, og ballen dalte brått før den traff tverrliggeren.

Bøyning av dupper

entall, ubestemt
dupper
entall, bestemt
dupperen
flertall, ubestemt
duppere
flertall, bestemt
dupperne

dupper er en bøyningsform av dupp.

Betydninger av dupp

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    En flytekule eller lignende som festes på et fiskesnøre.

    • Barna festet en dupp på snøret før de begynte å fiske.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    Det å dyppe noe i væske.

    • Hun ga jordbæret en rask dupp i sjokoladen.
  3. substantiv · flertall, ubestemt

    En bevegelse nedover eller en nedgang, også brukt om en midlertidig verdinedgang.

    • Etter en dupp i verdien steg den igjen.
  4. substantiv · flertall, ubestemt

    En kort blund.

    • Etter lunsj tok hun en dupp på sofaen.
  5. substantiv · flertall, ubestemt

    Saus, melk eller særlig fett som matbiter dyppes i.

    • De satte fram en dupp med urter til grønnsakene.

Bøyning av dupp

entall, ubestemt
dupp
entall, bestemt
duppen
flertall, ubestemt
dupper
flertall, bestemt
duppene

dupper er en bøyningsform av duppe.

Betydninger av duppe

  1. verb · presens

    Stikke eller føre noe kort ned i en væske.

    • Hun duppet fingrene i vannet for å kjenne om det var varmt.
  2. verb · presens

    Bevege seg eller noe annet kort nedover, ofte med en liten vipp.

    • Korken duppet opp og ned på vannet.
  3. verb · presens

    Sove lett eller halvsove en kort stund.

    • Han satt og duppet av i stolen etter middagen.
  4. substantiv · flertall, ubestemt

    Saus, melk eller særlig fett som matbiter dyppes i.

    • Hun satte fram en skål med duppa til grønnsakene.

Bøyning av duppe

verb · infinitiv
duppe
verb · presens
dupper
verb · infinitiv, passiv
duppes
verb · presens, passiv
duppes
verb · preteritum
duppa / duppet
verb · perfektum partisipp
duppa / duppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
duppa / duppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
duppa / duppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
duppa / duppete / duppede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
duppa / duppete / duppede
verb · adjektiv, presens partisipp
duppende
verb · imperativ
dupp
entall, ubestemt
duppe
entall, bestemt
duppen / duppa
flertall, ubestemt
dupper
flertall, bestemt
duppene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dupper». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.