En periode hvor man oppholder seg i en tilstand av stillstand eller venting, ofte referert til som å dweli eller ta seg tid.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en dveling som varte hele dagen.
Hun er i en dveling.
Substantiv
Grunnform: dveling
Dvelingene var lange og vanskelige.
Dvelingen var lang og vanskelig.
Det var mange dvelinger i løpet av dagen.
Det var en dveling som varte hele dagen.
Hun er i en dveling.
Dvelinga varer lenge.
Livets dvelinger kan være vanskelige.
Dvelingene hennes var preget av usikkerhet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dveling». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















