dynge
Betydning og eksempler
verb
Legge eller samle noe i en haug; også brukes om noe som hoper seg opp eller blir overlesset.
- Hun dynget ost på pizzaen sin.
substantiv
En haug eller samling av ting.
- Det lå en dynge klær på gulvet.
substantiv
En haug med avfall eller et sted der avfall samles, som en søppelfylling.
- De kjørte det ødelagte møbelet til dynga.
Bøyning av dynge
- verb · infinitiv
- dynge
- verb · presens
- dynger
- verb · infinitiv, passiv
- dynges
- verb · presens, passiv
- dynges
- verb · preteritum
- dynga / dynget
- verb · perfektum partisipp
- dynga / dynget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dynga / dynget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dynga / dynget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dynga / dyngete / dyngede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dynga / dyngete / dyngede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dyngende
- verb · imperativ
- dyng
- entall, ubestemt
- dynge
- entall, bestemt
- dyngen / dynga
- flertall, ubestemt
- dynger
- flertall, bestemt
- dyngene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dynge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.