dyp

Betydning og eksempler

1. substantiv

   Et sted der det er langt ned til bunnen.

   • Båten drev ut mot dypet.

2. substantiv

   Dybde, særlig brukt som etterledd i sammensetninger som havdyp og brådyp.

   • Fiskerne undersøkte havdypet fra båten.

3. substantiv

   Det innerste eller mest grunnleggende i noe, brukt i overført betydning.

   • I dypet av sjelen visste hun at valget var riktig.

4. adjektiv

   Som rekker langt nedover eller innover, eller har bunnen langt under overflaten; også brukt som adverb om en bevegelse eller handling som går langt ned.

   • Dykkeren svømte dypt under vannflaten.

5. adjektiv

   Tung, alvorlig, sterk eller intens i overført betydning.

   • Hun var dypt uenig i forslaget.

6. adjektiv

   Som ligger lavt på toneskalaen, ofte med en mørk klang.

   • Et dypt hornsignal lød fra havnen.

7. adjektiv

   Mørk, tett og intens, særlig om farge.

   • Hun valgte en dypt rød kjole til festen.

8. adjektiv

   Skjult eller underliggende, og derfor vanskelig å forstå eller fatte.

   • Svaret hans var dypt og fikk henne til å tenke videre.

9. adjektiv

   Ettertenksom og tankefull; preget av evne eller tilbøyelighet til å tenke grundig.

   • Han gikk i dype tanker på vei hjem.

Bøyning av dyp

entall, ubestemt

dyp

entall, bestemt

dypet

flertall, ubestemt

dyp

flertall, bestemt

dypa / dypene

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

dyp

positiv, flertall

dype

positiv, bestemt, entall

dype

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

dypt

Ordform

dypere

ubestemt

dypest

bestemt

dypeste

Oppdatert 2026-10-10.