dyr
Betydning og eksempler
substantiv
Levende skapning som kan sanse og bevege seg, men ikke et menneske; i motsetning til planter. Ordet brukes også som etterledd i sammensatte ord.
- Barna fikk øye på et dyr mellom trærne.
substantiv
Medfødt drift, instinkt eller trang, særlig når den omtales som en dyrisk side ved mennesket.
- Han måtte kjempe mot dyret i seg for ikke å svare med sinne.
substantiv
Brukt nedsettende om et menneske som oppfattes som rått eller dyrisk.
- Hun kalte ham et dyr etter at han hadde ødelagt rommet i raseri.
substantiv
Levende skapning eller vesen, ofte brukt billedlig om en person eller noe annet som vekker undring.
- Den gamle maskinen var et underlig dyr som ingen helt forsto seg på.
adjektiv
Som koster mye penger; med høyt prisnivå.
- Den nye mobilen var for dyr for henne.
adjektiv
På en måte som koster mye slit, lidelse eller andre konsekvenser.
- Han måtte betale dyrt for å ha brutt løftet sitt.
adjektiv
Som det er lite av, og derfor verdifullt; dyrebar.
- Hun tok vare på de dyre minnene fra barndommen.
adjektiv
Hellig; brukt adverbielt i uttrykket «love dyrt og hellig».
- Han lovet dyrt og hellig at han aldri skulle gjøre det igjen.
Bøyning av dyr
- entall, ubestemt
- dyr
- entall, bestemt
- dyret
- flertall, ubestemt
- dyr
- flertall, bestemt
- dyra / dyrene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dyr
- positiv, flertall
- dyre
- positiv, bestemt, entall
- dyre
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- dyrt
- Ordform
- dyrere
- ubestemt
- dyrest
- bestemt
- dyreste
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dyr». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.