ordlista.no

dyr

Betydning og eksempler

  1. substantiv

    Levende skapning som kan sanse og bevege seg, men ikke et menneske; i motsetning til planter. Ordet brukes også som etterledd i sammensatte ord.

    • Barna fikk øye på et dyr mellom trærne.
  2. substantiv

    Medfødt drift, instinkt eller trang, særlig når den omtales som en dyrisk side ved mennesket.

    • Han måtte kjempe mot dyret i seg for ikke å svare med sinne.
  3. substantiv

    Brukt nedsettende om et menneske som oppfattes som rått eller dyrisk.

    • Hun kalte ham et dyr etter at han hadde ødelagt rommet i raseri.
  4. substantiv

    Levende skapning eller vesen, ofte brukt billedlig om en person eller noe annet som vekker undring.

    • Den gamle maskinen var et underlig dyr som ingen helt forsto seg på.
  5. adjektiv

    Som koster mye penger; med høyt prisnivå.

    • Den nye mobilen var for dyr for henne.
  6. adjektiv

    På en måte som koster mye slit, lidelse eller andre konsekvenser.

    • Han måtte betale dyrt for å ha brutt løftet sitt.
  7. adjektiv

    Som det er lite av, og derfor verdifullt; dyrebar.

    • Hun tok vare på de dyre minnene fra barndommen.
  8. adjektiv

    Hellig; brukt adverbielt i uttrykket «love dyrt og hellig».

    • Han lovet dyrt og hellig at han aldri skulle gjøre det igjen.

Bøyning av dyr

entall, ubestemt
dyr
entall, bestemt
dyret
flertall, ubestemt
dyr
flertall, bestemt
dyra / dyrene
positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
dyr
positiv, flertall
dyre
positiv, bestemt, entall
dyre
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
dyrt
Ordform
dyrere
ubestemt
dyrest
bestemt
dyreste

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dyr». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.