dytte

Betydning og eksempler

1. verb

   Skyve eller støte noen eller noe med et puff, ofte for å flytte det eller få det i bevegelse.

   • Han dyttet den tunge kassen bortover gulvet.

2. verb

   Presse noen til å ta på seg noe eller legge noe over på dem, gjerne mot deres vilje.

   • Hun prøvde å dytte ansvaret for feilen over på kollegaen.

3. verb

   Tette en sprekk eller et hull ved å presse et mykt materiale inn i det.

   • Vi dyttet ull inn i hullet for å holde trekken ute.

4. verb

   Pakke eller stappe noe med et mykt materiale.

   • De dyttet høy ned i sekken til den var full.

Bøyning av dytte

verb · infinitiv

dytte

verb · presens

dytter

verb · infinitiv, passiv

dyttes

verb · presens, passiv

dyttes

verb · preteritum

dytta / dyttet

verb · perfektum partisipp

dytta / dyttet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

dytta / dyttet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

dytta / dyttet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

dytta / dyttete / dyttede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

dytta / dyttete / dyttede

verb · adjektiv, presens partisipp

dyttende

verb · imperativ

dytt

Oppdatert 2026-10-10.