Ordliste > e > egenhet
egenhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
En egenhet hos ham er hans evne til å lytte.
Hver person har sin egen egenhet.
Substantiv
Grunnform: egenhet
- egenhet (ubestemt entall)
- egenheten (bestemt entall)
- egenheter (ubestemt flertall)
- egenhetene (bestemt flertall)
- Egenhet refererer til det som tilhører eller karakteriserer noe som er eget eller personlig. Det kan være en persons unike stil, en gruppes særlige karaktertrekk eller en nasjons kulturelle særmerker.
Hun har mange egenheter som gjør henne unik.
Egenheten hennes er å være alltid optimistisk.
Mennesker har ulike egenheter som definerer dem.
En egenhet hos ham er hans evne til å lytte.
Hun elsker egenhetene sine.
Egenheten hennes er å være selvstendig.
Mennesker har ulike egenheter.
Hver person har sin egen egenhet.
