egne

Denne ordformen har flere mulige opphav: egne og egen. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av egne

verb
Sette agn på en fiskeline eller et annet fiskeredskap.
- Hun egnet kroken med mark før hun kastet snøret.

verb · infinitiv: egne
verb · presens: egner
verb · infinitiv, passiv: egnes
verb · presens, passiv: egnes
verb · preteritum: egna / egnet / egnte
verb · perfektum partisipp: egna / egnet / egnt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: egna / egnet / egnt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: egna / egnet / egnt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: egna / egnete / egnede / egnte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: egna / egnete / egnede / egnte
verb · adjektiv, presens partisipp: egnende
verb · imperativ: egn

egne er en bøyningsform av egen.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Sta og påståelig, og holder fast ved sitt eget syn eller sin egen vilje.
- Han ble egen og furten da de andre foreslo en annen plan.
determinativ · bestemt, entall / flertall
Som hører til, angår eller skriver seg fra en selv; personlig. Brukt substantivisk viser det til personer eller ting som hører til en selv.
- Hun holdt seg til sine egne da hun skulle velge hvem hun ville samarbeide med.
determinativ · bestemt, entall / flertall
Som en har for seg selv, atskilt fra andre; separat eller selvstendig.
- Leiligheten har egen inngang fra bakgården.
determinativ · bestemt, entall / flertall
Særegen eller spesiell.
- Hun har en egen måte å forklare vanskelige oppgaver på.

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «egne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.