Ordliste > e > egoist
egoist
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en egoist som bare tenker på seg selv.
En egoist setter sine egne interesser og behov foran andres.
En egoist er en person som handler selvisk og setter egne interesser foran andres.
Substantiv
Grunnform: egoist
- egoist (ubestemt entall)
- egoisten (bestemt entall)
- egoister (ubestemt flertall)
- egoistene (bestemt flertall)
- En person som er preget av egoisme, som setter sine egne interesser foran andres. Dette kan manifestere seg på mange måter, som for eksempel å være selvopptatt, å ha en overdrivelse av egen betydning eller å være lite empatisk overfor andre.
Egoistene bare tenker på seg selv.
Egoisten gjorde hva han ville uten å tenke på andre.
Det er mange egoister i denne verden.
Han er en egoist som bare tenker på seg selv.
Egoisten i klassen vår er veldig selvopptatt.
Det finnes mange egoister i verden som bare tenker på seg selv.
Egoistene i samfunnet vårt er et stort problem.
Egoistene i samfunnet bryr seg bare om seg selv.
Egoisten i klassen ville ikke dele med noen.
Det finnes mange egoister i verden.
Egoistene setter sine egne interesser og behov foran andres.
Egoisten setter sine egne interesser og behov foran andres.
Egoister setter sine egne interesser og behov foran andres.
En egoist setter sine egne interesser og behov foran andres.
Egoistene i gruppen var bare opptatt av seg selv.
Egoisten i gruppen var bare opptatt av seg selv.
Egoister er personer som handler selvisk og setter egne interesser foran andres.
En egoist er en person som handler selvisk og setter egne interesser foran andres.
Det finnes mange egoister i denne verden.
