eim

Denne ordformen har flere mulige opphav: eim og eime. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av eim

1. substantiv

   Lett uklarhet i lufta, dannet av røyk, støv eller svært små vanndråper.

   • En eim av røyk lå over rommet etter at stearinlyset hadde sloknet.

2. substantiv

   Lukt eller dunst, ofte en svak eller ubehagelig lukt.

   • Det kom en eim av nybakt brød fra kjøkkenet.

3. substantiv

   En svak antydning eller et preg av en bestemt egenskap eller karakter.

   • Det gamle slottet hadde ennå en eim av fordums storhet.

Bøyning av eim

entall, ubestemt

eim

entall, bestemt

eimen

flertall, ubestemt

eimer

flertall, bestemt

eimene

eim er en bøyningsform av eime.

Betydninger av eime

1. verb · imperativ

   Avgi damp eller røyk.

   • Det eimet damp fra den varme gryta.

2. verb · imperativ

   Sende ut en lukt.

   • Det eimet av tjære fra den nybehandlede brygga.

Bøyning av eime

verb · infinitiv

eime

verb · presens

eimer

verb · infinitiv, passiv

eimes

verb · presens, passiv

eimes

verb · preteritum

eima / eimet

verb · perfektum partisipp

eima / eimet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

eima / eimet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

eima / eimet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

eima / eimete / eimede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

eima / eimete / eimede

verb · adjektiv, presens partisipp

eimende

verb · imperativ

eim

Oppdatert 2026-10-10.