
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun mente at menneskets eksistensberettigelse var å kunne leve uten frykt.
Menneskerettigheten har en eksistensberettigelse i internasjonal rett.
Substantiv
Grunnform: eksistensberettigelse
Hun mente at menneskets eksistensberettigelse var å kunne leve uten frykt.
Eksistensberettigelsen til menneskeheten er å kunne leve i fred.
Menneskets eksistensberettigelser er å kunne leve uten frykt og å kunne leve i fred.
Eksistensberettigelsene til menneskeheten er å kunne leve i fred og å kunne leve uten frykt.
Eksistensberettigelsene til menneskerettighetene er universelle.
Eksistensberettigelsen til menneskerettighetene er universell.
Menneskerettighetene har eksistensberettigelser i internasjonal rett.
Menneskerettigheten har en eksistensberettigelse i internasjonal rett.

















