ekstrem
Betydning og eksempler
substantiv
En ytterlighet eller noe som står i motsetning til noe annet.
- Hun vekslet mellom to ekstremer i synet på saken.
adjektiv
Som ligger ved yttergrensen av det normale eller mulige, og derfor er helt uvanlig eller spesiell.
- De måtte klare seg under ekstreme forhold.
adjektiv
Ytterliggående; brukt som adverb betyr det i svært høy grad.
- Det ble ekstremt kaldt da vinden tok seg opp.
Bøyning av ekstrem
- entall, ubestemt
- ekstrem
- entall, bestemt
- ekstremet
- flertall, ubestemt
- ekstrem / ekstremer
- flertall, bestemt
- ekstrema / ekstremene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ekstrem
- positiv, flertall
- ekstreme
- positiv, bestemt, entall
- ekstreme
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- ekstremt
- Ordform
- ekstremere
- ubestemt
- ekstremest
- bestemt
- ekstremeste
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ekstrem». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.