Ordliste > e > ektefelle
ektefellene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Ektefellene mine kommer i kveld.
Ektefellene deler eiendom.
De elsker ektemennene sine.
Ektemakene mine er lykkelige.
Ektefellene mine er lykkelige.
Ektefellene var lykkelige sammen.
Ektefellene mine er gode mennesker.
Substantiv
Grunnform: ektefelle
- ektemann (ubestemt entall)
- ektefelle (ubestemt entall)
- ektemaken (bestemt entall)
- ektemannen (bestemt entall)
- ektefellen (bestemt entall)
- ektemaker (ubestemt flertall)
- ektemenn (ubestemt flertall)
- ektefeller (ubestemt flertall)
- ektemakene (bestemt flertall)
- ektemennene (bestemt flertall)
- ektefellene (bestemt flertall)
- En person som er gift med en annen person.
Ektefellene mine kommer i kveld.
Ektefellen min kommer i kveld.
Jeg har mange ektefeller i familien.
Jeg har en ektefelle som heter Ola.
Ektefellene deler eiendom.
Ektefellen har rett til halvparten av eiendommen.
Ektefeller kan ha ulike rettigheter.
En ektefelle kan være mann eller kvinne.
Hun er gift med en ektemann.
Hun elsker ektemannen sin.
De er gift med flere ektemenn.
De elsker ektemennene sine.
Ektemakene mine er lykkelige.
Ektemaken min er en god mann.
Jeg kjenner mange ektemaker.
Min ektefelle er en kvinne.
Ektefellene mine er lykkelige.
Ektefellen min er en god mann.
Ektefeller er mennesker som er gift.
En ektefelle er en person som er gift.
Ektefellene var lykkelige sammen.
Ektefellen var en god person.
Ektefeller skal støtte hverandre.
En ektefelle er en person som er gift med en annen.
Han er min ektefelle.
De er ektefeller.
Ektefellene mine er gode mennesker.
