ekvipering
Betydning og eksempler
substantiv
Det å utstyre noen eller utruste noe med det som trengs.
- Ekviperingen av laget tok flere dager.
substantiv
Utstyret som noen eller noe blir utrustet med.
- Hesten hadde fått ny ekvipering før turen.
substantiv
Eldre betegnelse for en forretning, brukt som etterledd i ord som herreekvipering.
- Han gikk innom en herreekvipering for å kjøpe en frakk.
Bøyning av ekvipering
- entall, ubestemt
- ekvipering
- entall, bestemt
- ekviperingen / ekviperinga
- flertall, ubestemt
- ekviperinger
- flertall, bestemt
- ekviperingene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ekvipering». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.